Synsproblemer etter hjernerystelse: en komplett guide til PCS, mTBI, PCVS og nevrooptometrisk rehabilitering (NORT)

Skrevet av Nikola Savic

Mange som har hatt en hjernerystelse, opplever at synet ikke lenger fungerer som før. Bokstaver kan "flyte" på siden. Det kan gjøre vondt i øynene å se på skjermen, eller man blir svimmel og kvalm av å handle i en butikk med mye bevegelse rundt seg. Dette er vanlige, reelle symptomer – og det finnes forskning som forklarer hvorfor de oppstår og hva som kan gjøres med dem.

Denne artikkelen er ment som en samlet, oppdatert kunnskapsressurs for deg som har opplevd synsrelaterte plager etter en hjernerystelse eller mild traumatisk hjerneskade (mTBI), for pårørende og for fastleger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer og annet helsepersonell som møter disse pasientene. Vi går gjennom hva forskningen faktisk viser – og hvor grensene for kunnskapen går.

Innholdet er ikke ment å erstatte individuell medisinsk vurdering. Ved nye eller forverrede symptomer etter hodeskade bør du alltid kontakte en lege.

Forfatter/faglig ansvarlig: [Nikola Opland Savic , Nevro-optometrist MSc, Publisert: [17/7-26] · Sist faglig oppdatert: [17/7-26] Redaksjonell metode: Artikkelen er basert på fagfellevurdert litteratur identifisert via PubMed/MEDLINE, systematiske oversikter fra Cochrane Library, samt fagtidsskriftene Optometry and Vision Science, Optometry & Visual Performance, Vision Development & Rehabilitation og Brain Injury. Se full referanseliste nederst.

1. Hva er hjernerystelse og mTBI?
2. Hvor vanlige er synsproblemer etter hjernerystelse?
3. Hvorfor påvirkes synet av en hjernerystelse?
4. Symptomer – og hva som kan ligge bak dem
5. De vanligste synsproblemene i detalj
6. Hvordan undersøkes synsproblemer etter hjernerystelse?
7. Hva er nevrooptometrisk rehabilitering (NORT)?
8. Hva sier forskningen – egentlig?
9. Hvem kan ha nytte av synsrehabilitering?
10. Når bør man søke hjelp?
11. Hvordan foregår en utredning hos NyttSyn?
12. Ofte stilte spørsmål (FAQ)
13. Referanser

1. Hva er hjernerystelse og mTBI?

Hjernerystelse (commotio cerebri) er den mildeste formen for traumatisk hjerneskade (mild traumatic brain injury, mTBI). Den oppstår ved et slag mot hodet, eller mot kroppen med en kraft som overføres til hodet, og gir en forbigående forstyrrelse av hjernens funksjon uten at det nødvendigvis foreligger synlige skader på CT eller MR.

De fleste som får hjernerystelse blir gradvis bedre i løpet av dager til uker. Men en betydelig andel opplever symptomer som varer lenger – noe som ofte omtales som postkommosjonelt syndrom / post-concussion syndrome (PCS), eller på norsk post-commotio-syndrom. Når de vedvarende plagene i hovedsak er knyttet til synet, brukes gjerne begrepet post-concussion vision syndrome (PCVS).

Begrepene overlapper, og brukes ikke alltid helt konsekvent i litteraturen – noe som i seg selv er verdt å vite når man leter etter informasjon eller snakker med helsepersonell om egne symptomer.

2. Hvor vanlige er synsproblemer etter hjernerystelse?

Synssystemet er tett vevd inn i store deler av hjernen. Anslag i litteraturen varierer noe avhengig av hvordan man definerer og måler "synsproblem", men flere fagfellevurderte kilder peker i samme retning:

  • En oversiktsartikkel om diagnostiske strategier ved hjernerystelse omtaler at synsrelaterte symptomer forekommer i <cite index="4-1">omtrent 90 prosent av tilfellene, som en følge av synssystemets omfattende forgreininger i hjernen</cite>.

  • En systematisk oversikt og metaanalyse (Merezhinskaya og medarbeidere, 2019, publisert i Optometry and Vision Science) fant at <cite index="3-1">akkommodasjonsforstyrrelser (fokuseringsproblemer) forekom hos rundt 43 prosent etter traumatisk hjerneskade, mens konvergensinsuffisiens ble rapportert hos omtrent 36 prosent</cite>.

  • I en klinisk gjennomgang av 218 pasienter henvist for synsplager etter hjernerystelse (Gallaway, Scheiman og Mitchell, 2017, Optometry and Vision Science) hadde <cite index="12-1">82 prosent en diagnostisert øyemotorisk forstyrrelse, og de vanligste enkeltdiagnosene var konvergensinsuffisiens (47 %) og akkommodasjonsinsuffisiens (42 %)</cite>.

  • I samme studie var det for <cite index="17-1">70 prosent av pasientene den første hjernerystelsen de hadde hatt</cite>, noe som tyder på at synsplager ikke bare rammer de med gjentatte hodeskader.

Det er viktig å understreke at slike tall er hentet fra ulike populasjoner (klinikkbaserte utvalg, idrettsutøvere, veteraner), og at forekomsten trolig varierer med alvorlighetsgrad, tid siden skade og hvilke tester som er brukt. Tallene gir likevel et klart bilde: synsforstyrrelser er ikke en sjelden bivirkning, men et av de mest sentrale symptomområdene etter hjernerystelse.

3. Hvorfor påvirkes synet av en hjernerystelse?

Synsopplevelsen er ikke bare "det øynene ser" – den er resultatet av et komplekst samspill mellom:

  • Øynene og synsnervene, som sender rå visuell informasjon til hjernen

  • Synsbarken (bakhodelappen), hvor synsinntrykk bearbeides

  • Hjernestammen og lillehjernen (cerebellum), som styrer og koordinerer øyebevegelser

  • Det vestibulære systemet (balanseorganet i det indre øret), som er tett koblet til øyemotorikken gjennom den vestibulo-okulære refleksen (VOR)

  • Frontallappene og parietallappene, som er involvert i oppmerksomhet, blikkontroll og romlig prosessering

En hjernerystelse kan gi en midlertidig eller mer langvarig forstyrrelse i kommunikasjonen mellom disse områdene – gjerne omtalt som en "nevrometabolsk kaskade" i akuttfasen. Fordi så mange ulike hjerneområder er involvert i synsprosessering, kan selv en mild forstyrrelse gi merkbare symptomer i hverdagen, særlig ved krevende synsoppgaver som lesing, skjermarbeid eller ferdsel i miljøer med mye visuell stimuli.

4. Symptomer – og hva som kan ligge bak dem

Symptomer etter hjernerystelse er sjelden rene "synssymptomer" isolert sett – de opptrer ofte sammen med hodepine, konsentrasjonsvansker, svimmelhet og tretthet. Tabellen under viser noen av de vanligste symptomene og mulige underliggende synsrelaterte mekanismer:

Symptom - Mulig synsrelatert årsak

Dobbeltsyn eller "dobbelt-følelse" ved nærarbeid - Konvergensinsuffisiens

Hodepine ved lesing/skjermarbeid - Akkommodasjonsforstyrrelse (fokuseringsproblem)

Svimmelhet, særlig i butikker eller trafikk - Forstyrrelse i vestibulo-okulær refleks (VOR)

Mister plassen når man leser, "hopper" i teksten - Sakkadiske dysfunksjoner (unøyaktige blikksprang)

Vansker med å følge bevegelige objekter - Nedsatt følgebevegelse (smooth pursuit)

Lysømfintlighet (fotofobi) - Endret prosessering av visuell kontrast/lys

Rask øyetretthet ved nærarbeid - Kombinasjon av akkommodasjons- og vergensbelastning

Uklart syn som kommer og går - Fluktuerende fokusering/vergens, ikke nødvendigvis brytningsfeil

Dette er en viktig klinisk presisering: mange av disse symptomene overlapper med andre tilstander (migrene, nakkerelatert svimmelhet/cervikogen svimmelhet, angst, søvnforstyrrelser). Dette er nettopp grunnen til at en grundig, strukturert utredning er viktig – og hvorfor synsproblemer etter hjernerystelse bør vurderes som en del av et bredere klinisk bilde, ikke isolert.

5. De vanligste synsproblemene i detalj

Konvergensinsuffisiens

Konvergens er øynenes evne til å rette seg innover mot hverandre når man ser på noe nært, for eksempel en bok eller mobiltelefon. Konvergensinsuffisiens innebærer at denne evnen er svekket, noe som typisk gir dobbeltsyn, hodepine og øyetretthet ved nærarbeid. Dette er en av de klinisk best undersøkte synsforstyrrelsene etter hjernerystelse, se punkt 8.

Akkommodasjonsforstyrrelser

Akkommodasjon er øyets evne til å endre fokus mellom nært og fjernt hold. Etter en hjernerystelse kan denne mekanismen bli tregere, mindre presis eller lettere å slite ut, noe som gir uklart syn og hodepine ved lengre tids nærarbeid.

Sakkadiske dysfunksjoner og følgebevegelser

Sakkader er de raske blikkspranghoppene øynene gjør, for eksempel når man leser fra ord til ord. Følgebevegelser (smooth pursuit) er den jevne bevegelsen øynene gjør når de følger et objekt i bevegelse. Begge disse funksjonene kan bli mindre presise etter hjernerystelse, noe som særlig merkes ved lesing og i trafikk.

Vestibulo-okulær refleks (VOR) og svimmelhet

VOR er refleksen som stabiliserer synet når hodet beveger seg, slik at omgivelsene ikke "hopper" når du går eller snur på hodet. En forstyrret VOR kan gi svimmelhet, uro i synsfeltet og kvalme, særlig i miljøer med mye visuell bevegelse.

Fotofobi (lysømfintlighet)

Økt følsomhet for lys er svært vanlig etter hjernerystelse. Mekanismen er ikke fullt ut kartlagt, men antas å involvere endret prosessering i synsbanene og trigeminusnerven. Fargede filterlinser er undersøkt som ett av flere avlastningstiltak, med varierende individuell respons.

Visuell prosessering og oppmerksomhet

Utover de rent motoriske øyefunksjonene rapporterer mange pasienter også vansker med å "sortere" visuelt kaotiske omgivelser – for eksempel i en butikk eller på et kjøpesenter. Dette kobles gjerne til hvordan hjernen prioriterer og filtrerer visuell informasjon, og henger tett sammen med generell kognitiv belastning etter hjerneskade.

6. Hvordan undersøkes synsproblemer etter hjernerystelse?

Det er en vesentlig forskjell mellom en ordinær synsundersøkelse og en nevrooptometrisk undersøkelse:

En ordinær synstest kartlegger typisk synsskarphet, brytningsfeil (om du trenger briller) og en overordnet vurdering av øyehelsen. Dette er viktig, men fanger som regel ikke opp de mer subtile øyemotoriske og binokulære forstyrrelsene som kjennetegner synsproblemer etter hjernerystelse.

En nevrooptometrisk undersøkelse går videre og kartlegger blant annet:

  • Vergensfunksjon (konvergens/divergens) og fusjonsreserver - hvor mye belastning tåler systemet og hvor visuelt erfaren er individet

  • Vergensfasilitet - hvor effektiv og utholdende er omstillingseven i det visuell systemet

  • Akkommodasjonsamplitude - hvor sterk er fokuseringskapasiteten

  • Akkomodasjonsfleksibilitet - hvor dynamisk er fokussystemet?

  • Sakkader og følgebevegelser, ofte med strukturerte protokoller eller øyesporingsutstyr

  • Vestibulo-okulær refleks og synets rolle i balanse

  • Synsfelt og visuell oppmerksomhet

  • Symptombelastning kartlagt med standardiserte spørreskjemaer (for eksempel Convergence Insufficiency Symptom Survey, CISS, eller Brain Injury Vision Symptom Survey (BIVSS) brukt i hjernerystelsesforskningen)

Denne typen undersøkelse tar vesentlig lengre tid enn en standard synsundersøkelse, nettopp fordi den kartlegger funksjoner som ikke fanges opp av en vanlig synsprøve.

7. Hva er nevrooptometrisk rehabilitering (NORT)?

Neuro-Optometric Rehabilitation Therapy (NORT) er en samlebetegnelse for optometrisk basert trening og tilrettelegging rettet mot synsrelaterte følger av hjerneskade, inkludert hjernerystelse. Tiltakene kan blant annet omfatte strukturert synstrening (vision therapy) for vergens-, akkommodasjons- og øyemotoriske funksjoner, prismekorreksjon, sektorielle okklusjoner samt tilpasning av lys- og lesestrategier.

Det er viktig å være tydelig på hva NORT er, og hva det ikke er:

Nevrooptometrisk rehabilitering kan være aktuelt for pasienter med vedvarende synsrelaterte symptomer etter hjernerystelse eller annen ervervet hjerneskade. Tiltakene tilpasses individuelt ut fra funn i undersøkelsen, den enkeltes funksjon og belastningskapasitet. Forskningsgrunnlaget varierer mellom de ulike delområdene. Enkelte tiltak – som strukturert trening ved konvergensinsuffisiens – har et uvanlig solid forskningsgrunnlag, mens dokumentasjonen for andre tiltak fortsatt er under utvikling og i stor grad basert på klinisk erfaring, mindre studier og fagfellevurderte casestudier.

NORT er sjelden en isolert løsning. I de fleste tilfeller inngår synsrehabilitering som én av flere komponenter i et bredere rehabiliteringsforløp. Se Punkt 9.

8. Hva sier forskningen – egentlig?

Skal man forstå kunnskapsgrunnlaget for synsrehabilitering etter hjernerystelse, er det nyttig å skille mellom ulike typer forskning:

  • Systematiske oversikter og metaanalyser – den sterkeste formen for samlet evidens

  • Randomiserte kontrollerte studier (RCT) – gir god årsakssammenheng, men er relativt få på dette feltet

  • Kohortstudier og klinikkbaserte gjennomganger – viser mønstre i større pasientgrupper, men uten kontrollgruppe

  • Case-serier og klinisk erfaring – nyttig for å generere hypoteser, men gir svakere evidens for effekt

Der evidensen er relativt solid: Cochrane-samarbeidet har gjennomført systematiske oversikter over ikke-kirurgisk behandling av konvergensinsuffisiens (som er en av de vanligste synsforstyrrelsene etter hjernerystelse, se punkt 5). Konklusjonen er nyansert: <cite index="26-1">kontorbasert vergens-/akkommodasjonstrening med hjemmeoppfølging er mer effektivt enn hjemmebaserte blyanttrekk-øvelser eller hjemmebasert databasert trening hos barn, mens evidensen for effekt av ulike ikke-kirurgiske tiltak hos voksne fortsatt er mindre entydig</cite>. Det er også pekt på metodiske svakheter i flere av de underliggende studiene, inkludert <cite index="21-1">ulik behandlingsdosering mellom sammenligningsgruppene</cite> i den mye siterte CITT-studien fra 2005.

Der evidensen fortsatt er under utvikling: Selve begrepet NORT, og bruken av synsrehabilitering spesifikt rettet mot post-konkussive symptomer, har et mindre modent forskningsgrunnlag enn behandling av konvergensinsuffisiens generelt. Gallaway, Scheiman og Mitchells klinikkbaserte gjennomgang fra 2017 er en av de mest siterte kildene på feltet, men er en retrospektiv journalgjennomgang uten kontrollgruppe – ikke en randomisert studie. Forfatterne peker selv på at <cite index="11-1">prospektive kliniske studier er nødvendig for å kartlegge det naturlige forløpet av synsplager etter hjernerystelse</cite>, og dermed også for å isolere effekten av behandling fra spontan bedring over tid.

Oppsummert: Det finnes god dokumentasjon for at synsproblemer er vanlige etter hjernerystelse, og moderat til god dokumentasjon for at strukturert trening kan bedre funksjon og symptomer ved konvergensinsuffisiens, særlig hos barn og unge. For bredere NORT-tiltak rettet mot det samlede symptombildet ved PCS/PCVS er forskningen lovende, men foreløpig mer begrenset i omfang og metodisk styrke – noe som er normalt for et relativt ungt klinisk fagfelt, men som er viktig å være åpen om.

9. Hvem kan ha nytte av synsrehabilitering?

Ikke alle med synsplager etter hjernerystelse trenger – eller har nytte av – synstrening. Noen bedres spontant i løpet av uker. Andre har sammensatte plager der synet bare er én del av bildet, og hvor optimal bedring krever et tverrfaglig samarbeid med for eksempel:

  • Fysioterapeut med kompetanse på vestibulær rehabilitering

  • Kiropraktor med kompetanse på cervikal og vestibulær rehabilitering

  • Osteopat med kompetanse på cercikal, somatisk og vestibulær rehabilitering

  • Ergoterapeut, for tilrettelegging i hverdag, skole og arbeid

  • Nevrolog, ved vedvarende eller kompliserte symptomer

  • Psykolog, ved samtidig angst, søvnvansker eller belastningsreaksjoner

  • Logoped, ved språk- og kommunikasjonsvansker

Synsrehabilitering bør forstås som én brikke i et større rehabiliteringspuslespill, ikke en universalløsning. En grundig nevrooptometrisk undersøkelse er samtidig nyttig for å avklare om synet er en vesentlig bidragsyter til symptombildet – og dermed om videre tiltak er relevant for akkurat deg.

10. Når bør man søke hjelp?

Det er grunn til å søke videre vurdering dersom du, flere uker etter en hjernerystelse, fortsatt opplever:

  • Vedvarende hodepine knyttet til lesing, skjermbruk eller kjøring

  • Dobbeltsyn, eller en følelse av at teksten "beveger seg" eller "dobler seg"

  • Svimmelhet som forverres i butikker, trafikk eller andre travle og syns-intensive miljøer

  • Vansker med å lese sammenhengende uten å miste plassen eller bli sliten

  • Markert lysømfintlighet som begrenser hverdagen

Viktig: Nye eller forverrede nevrologiske symptomer etter en hodeskade – som kraftig hodepine, gjentatt oppkast, bevisstløshet, kramper, økende forvirring eller svakhet i ansikt/armer/ben – krever alltid akutt medisinsk vurdering. Denne artikkelen omhandler vedvarende, stabile synsrelaterte plager i etterkant av en hjernerystelse, ikke akutte varselsymptomer.

11. Hvordan foregår en utredning hos NyttSyn?

NyttSyn i Stavanger arbeider med pasienter der synsrelaterte plager etter hjernerystelse, mTBI eller annen ervervet hjerneskade (ABI) ikke har latt seg avklare i løpet av en ordinær 45-minutters synsprøve. En nevrooptometrisk utredning hos oss er mer omfattende, og kartlegger vergens, akkommodasjon, øyemotorikk og synets rolle i balanse, i tillegg til en strukturert samtale om symptombelastning og hverdagsfunksjon.

Basert på funnene gir vi en tydelig tilbakemelding om hva som er våre funn, hva de kan bety, og – der det er aktuelt – hvilke tiltak som kan være relevante, samt hvilke andre faggrupper det kan være naturlig å involvere. Vi tilstreber å være ærlige om hva som er godt dokumentert, og hva som fortsatt er under utvikling i fagfeltet, slik at du kan ta en informert beslutning om veien videre.

Ønsker du en vurdering av dine symptomer? [Ta kontakt med NyttSyn her / Book time for nevrooptometrisk utredning] – lenke/CTA-knapp settes inn av redaksjon.

12. Ofte stilte spørsmål (FAQ)

  • Ja. Dobbeltsyn eller en følelse av "dobbelthet" ved nærarbeid er et av de vanligste symptomene, og skyldes ofte konvergensinsuffisiens – en svekket evne til å rette øynene innover mot et nært objekt.

  • Dette kan henge sammen med forstyrrelser i den vestibulo-okulære refleksen (VOR), som normalt stabiliserer synet ved hodebevegelse, eller med vansker i den visuelle prosesseringen av mye samtidig bevegelse og informasjon.

  • Det varierer mye. Mange bedres i løpet av uker. Hos noen vedvarer symptomene lenger, og da kan det være aktuelt med en grundigere utredning for å avklare årsak og eventuelle tiltak.

  • Post concussion syndrome (PCS) er en bredere betegnelse på vedvarende symptomer etter hjernerystelse (hodepine, konsentrasjonsvansker, svimmelhet med mer). Post concussion vision syndrome (PCVS) brukes mer innen nevro-optometri og nevro-oftalmologi, når/siden de vedvarende plagene i hovedsak er synsrelaterte.

  • En optometrist med spesialisert kompetanse innen nevrooptometri kan gjennomføre en grundig kartlegging av øyemotoriske og binokulære funksjoner, og vurdere om synsrelaterte tiltak er relevante – gjerne i samarbeid med lege eller annet helsepersonell.

  • En nevrolog vurderer og behandler sykdommer i nervesystemet på et overordnet medisinsk nivå, og er sentral ved utredning av hjerneskade generelt. En nevrooptometrist er en optometrist med spesialisert kompetanse på hvordan hjerneskade påvirker synsfunksjonen spesifikt, på funksjonell utredelse og på synsrettet rehabilitering.

  • NORT (Neuro-Optometric Rehabilitation Therapy) er strukturert synsrehabilitering rettet mot synsrelaterte følger av hjerneskade, se punkt 7.

  • Delvis. Forskningsgrunnlaget er sterkere for enkelte delkomponenter, som trening ved konvergensinsuffisiens, enn for NORT som samlet konsept rettet mot alle typer post-konkussive synssymptomer. Se punkt 8 for en mer detaljert gjennomgang.

  • Ja, og dette er faktisk noe av det best dokumenterte området i litteraturen, blant annet knyttet til idrettsrelatert hjernerystelse og konvergensinsuffisiens hos unge.

  • Se punkt 6 og 11 for en detaljert gjennomgang av hva en slik undersøkelse innebærer, og hvordan den skiller seg fra en ordinær synstest.

Referanser

    • Merezhinskaya N, Mallia RK, Park D, Bryden DW, Mathur K, Barker FM. Visual deficits and dysfunctions associated with traumatic brain injury: a systematic review and meta-analysis. Optom Vis Sci. 2019;96(8):542–555.

    • Scheiman M, Kulp MT, Cotter SA, Lawrenson JG, Wang L, Li T. Interventions for convergence insufficiency: a network meta-analysis. Cochrane Database Syst Rev. 2020;12:CD006768.

    • Scheiman M, Gwiazda J, Li T. Non-surgical interventions for convergence insufficiency. Cochrane Database Syst Rev. 2011;3:CD006768.

    • Simpson-Jones ME, Hunt AW. Vision rehabilitation interventions following mild traumatic brain injury: a scoping review. Disabil Rehabil. 2019;41(18):2206–2222.

    • Mani R, Asper L, Khuu SK. Deficits in saccades and smooth-pursuit eye movements in adults with traumatic brain injury: a systematic review and meta-analysis. Brain Inj. 2018;32(11):1315–1336.

    • O'Neil M, Gleitsmann K, Motu'apuaka M, et al. Visual Dysfunction in Patients with Traumatic Brain Injury: A Systematic Review. Department of Veterans Affairs (US); 2014.

    • Gallaway M, Scheiman M, Mitchell GL. Vision therapy for post-concussion vision disorders. Optom Vis Sci. 2017;94(1):68–73.

    • Ciuffreda KJ, Kapoor N, Rutner D, Suchoff IB, Han ME, Craig S. Occurrence of oculomotor dysfunctions in acquired brain injury: a retrospective analysis. Optometry. 2007;78(4):155–161.

    • Ciuffreda KJ, Rutner D, Kapoor N, Suchoff IB, Craig S, Han ME. Vision therapy for oculomotor dysfunctions in acquired brain injury: a retrospective analysis. Optometry. 2008;79(1):18–22.

    • Thiagarajan P, Ciuffreda KJ, Capo-Aponte JE, Ludlam DP, et al. Oculomotor neurorehabilitation for reading in mild traumatic brain injury (mTBI): an integrative approach. NeuroRehabilitation. 2014;34(1):129–146.

    • DuPrey KM, Webner D, Lyons A, Kucuk CH, Ellis JT, Cronholm PF. Convergence insufficiency identifies athletes at risk of prolonged recovery from sport-related concussion. Am J Sports Med. 2017;45(10):2388–2393.

    • Pearce KL, Sufrinko A, Lau BC, Henry L, Collins MW, Kontos AP. Near point of convergence after a sport-related concussion. Am J Sports Med. 2015;43(12):3055–3061.

    • Howell DR, O'Brien MJ, Raghuram A, Shah AS, Meehan WP. Near point of convergence and gait deficits in adolescents after sport-related concussion. Clin J Sport Med. 2018;28(3):262–267.

    • Truong JQ, Ciuffreda KJ. Objective pupillary correlates of photosensitivity in the normal and mild traumatic brain injury populations. Mil Med. 2016;181(10):1382–1390.

    • Suter PS, Harvey LH, red. Vision Rehabilitation: Multidisciplinary Care of the Patient Following Brain Injury. CRC Press; 2011.

    • Suchoff IB, Kapoor N, red. Visual and Vestibular Consequences of Acquired Brain Injury. Optometric Extension Program; 2001.

    • Padula WV, red. Neuro-Optometric Rehabilitation. 4. utg. Optometric Extension Program Foundation Press; 2000.

    • Scheiman M, Wick B. Clinical Management of Binocular Vision: Heterophoric, Accommodative and Eye Movement Disorders. 4. utg. Lippincott, Williams & Wilkins; 2014.

  • Neuro-Optometric Rehabilitation Association (noravisionrehab.org),
    Optometrist in Visual Development and Rehabilitation Association, tidligere College of Optometrists in Vision Development (covd.org)
    Optometric Extension Program Foundation (oepf.org).

Nikola Savic